qualis populea maerens philomela su

qualis populea maerens philomela sub umbra
amissos queritur fetus, quos durus arator
observans nido implumes detraxit; at illa
flex noctem, ramoque sedens miserabile carmen
integrat, et maestis late loca questibus implet.
nulla Venus, non ulli animum flexere hymenaei:
solus Hyperboreas glacies Tanaimque nivalem
arvaque Riphaeis numquam viduata prunis
lustrabat, raptam Eurydicen atque irrita Ditis
dona querens. soretae Ciconum quo munere matres
inter sacra deum nocturnique orgia Bacchi
discerptum latos iuvenem sparsere per agros.
tum quoque marmorea caput a cervice revulsum
gurgite cum medio portans Oeagrius Herbrus
volveret, Eurydicen vox ipsa et frigida lingua
a miseram Eurydicen! anima fugiente vocabat:
Eurydicen toto referebant flumine ripae.

Résultats (Norvégien) 1:

Som i poppel under skyggen av nattergalen,
sørger nattergal sin tapte unge, som noen grusom som pløyer,
har redet revet unfledged, Og hun
gråter gjennom natten, deretter plassert på grenen hennes sørgmodig sang
fornyer og med triste laments fyller steder langt og bredt.
Ingen kjærlighet, ingen ekteskap, snudde tankene til noen:
bare gjennom isen i Arktis, snødekket Tanais, og
er på kullene, og landene evig gifte seg, Alone
han vandret, mistet Eurydice og intetsigende
gaver av Dis. Cicones slags service av mødrene til
sine hellige ritualer og av de nattlige festlighetene av Bacchus,
ung mann dratt fra hverandre i felt.
Samt en marmor hodet fra halsen
, bærer i sin flom Herbrus
valset, kald tunge, og en stemme til å rope «Eurydice!
Ah, uheldige Eurydice! avskjed pusten han kalte
hele elvebredden av elva.